¡Hola¡

Hei, alle frosne stakkarer!
Sitter naa paa en internetcafé i Panajachel ("Panachasjel"), en liten by ved en middels stor innsjoe nordoest (?) for Guatemala city. Ca 23+ i skyggen og genrellt greit aa vaere til. Aase har til slutt faatt orden paa Skypen , mens jeg ble tildelt bloggingsoppgaven.

Onsdag ettermiddag var turens foerste stopp fantastiske Jessheim (JESSHEIM!! Go Diaz). Vi besoekte Petter og Anette og fikk severt taco som det siste norske maaltidet, foer flyet tok oss via Heathrow til "The Big Apple", torsdag morgen. Siden dette kun ble en mellomlanding, fikk vi ikke tid til annet enn en tur inn til Times Sqaure. Overraskende spesiell opplevelse, til tross for BITENDE kulde. Amerikanere er forresten noe av det mest imoetekommende og vennlige vi har opplevd. (Holdt oss unna all midtoestendiskusjon). Bildet over er utsikten fra verandaen til Anette og Petter.

Natt til torsdag (lokal tid), tok vi et rimelig overfylt fly til Guatemala. Vi kom i kontakt med en mann i nabosetet som gav oss en del tips om steder aa dra til, og valget falt til slutt paa Panajachel. Vi tok taxi til en "bussholdeplass", hvor vi skulle ta en "buss" videre. Etter at bagasjen ble kastet opp paa taket (!), satte bussjaafoeren fart inn i en fullstendig uoversiktlig trafikk, med billettkontrolloeren halvt hengende ut av doeren. Grunnlaget for selvmordsforsoeket var aa lokke alt og alle til aa henge seg paa. Turen som vi hadde forutsett skulle ta ca. halvannen time, ble 3,5 time paa noe som tvilsomt kan kalles en vei, i noe som tvilsomt kan kalles en buss, med en sjaafoer som tydeligvis hadde lite aa leve for. Men fram kom vi, og det til et sted som kan minne om mayaindianernes rike, plassert ved middelhavskyst

en.

Naa er klokka kvart over fem, og det er fortsatt for varmt for bukse. Vi moette en amerikansk trubadur tidligere i dag som skal holde konsert paa en restaurant et sted i naerheten. Hvor vet vi ikke, saa vi maa ut paa leting..

Adios, godtfolk!