Vi vil begge gratulere Ingrid (Ole Daniels soester) med 30-aarsdagen i forrige uke! I tillegg vil vi gratulere Aases pappa med dagen i morgen den 27.februar!
GRATULERER MED DAGEN!
Klem fra Ole Daniel og Aase:)
torsdag 26. februar 2009
mandag 23. februar 2009
Boca, tiger og fossefall.
Salut!
Vi har naa flyttet oss nordover fra Buenos Aires like ved den brasilianske kystbyen “Florianopolis”. Hele Brasil er i karnevalstemning, og tre, kanskje fire generasjoner danser samba i gatene etter moerkets frembrudd.
Dagene benyttes foerst og fremst til strandliv, musikk og meget serioese landskamper i strandfotball. I gaar ble Israel knust av vaart meget internasjonale “Team Hamas”. Siden det er vanlig at brasillianere flykter Rio, og andre storbyer under “Carnivale”, er forholdet brasilianere/turister paa disse tettstedene trolig 3 til 1.
Fredagen etter siste bloggoppdatering dro vi til “Lujan Zoo”, halvannen time utenfor Buenos Aires. “Carlos”, en brasilianer fra São Paulo, hadde faatt dette tipset fra en kompis, og vi fulgte gladelig med ut av storbyens larm. Siden vi hadde bortimot hele parken for oss selv, fantes muligheten for aa treffe apene inne i buret. Borte i det nordoestlige hjoernet av parken ligger et bur med fire voksne bengalske tigere, samt en like voksen hunnloeve. Oeyenbrynene hevet seg naar en av vokterne gikk inn i buret faar aa mate en av kattene melk paa flaske. Men den virkelige skepsisen kom foerst naar gutten, paa maks 22, gjorde det internasjonale “kom hit”- tegnet. Vi lo det selvfoelgelig vekk, men det var tydelig at gutten insisterte. Etter tjue sekunder med total stillhet fra alle tre, ble vi med inn i et lite forbur som virket som lager for diverse redskaper. Doera inn til selve buret ble mer eller mindre motvillig aapnet, og vi hadde ikke lenger noen fysisk beskyttelse mot fem eksemplarer av jordas kanskje farligste rovdyr. Vokteren holdt oppmerksomheten til en av tigerne med en flaske melk, saa vi fikk muligheten til aa klappe de og ta bilder. Varmen, og den tydelig gode tilgangen paa raatt kjoett, gjorde disse beistene baade rolige og generellt uinterresserte. Men naar to voksne bengalske tigre hopper paa hverandre og “lekesloss” under en meter fra deg, kjenner man “frykten”, menneskets urinnstinkt godt nede i magen. 10 minutter (já, faktisk) som fremtidige barnebarn skal faa servert detaljert ved sengetid.
Dagen etter, loerdag, dro Ole Daniel sammen med 40 andre backpackere i en eldre buss inn i “La Boca”, som endte opp ved mektige “La Componera” - Club Athletic Boca Juniors’ hjemmestadion. En fryktelig varm og intens opplevelse. Ordentlig drittkamp som Boca tapte 2-0, men trommene, trompetene, og de godt over 50 000 hjemmesupporterne holdt koken i to og en halv time. Omtrent som briskeby.
Siste dagen ble brukt til aa gaa, ta bilder og spise is i en braakete, arkitektonisk vakker og overraskende groenn soeramerikansk storby.
Bussen til Foz Iguazu gikk senere samme dag. Puerto Iguazu som ligger paa den argentinske siden av de storslaatte fossene i Iguazu, er et lite groent tettsted med brune hus, samt sterk hete og luftfuktighet. Vi tok oss en dag i ro og fred paa et trivelig hostel med ungt klientell, samt egen hage, privat rent basseng og grill delt mellom oss og et trivelig australsk par. Dagen etter tok vi bussen, sammen med et annet trivelig australsk par (!) - Noel og Victoria, til Iguazu nasjonalpark og de beroemte fossefallene. Heldigvis har ikke dette omraadet blitt utnyttet eller spesielt utbygget for turisme, saa man faar en genuint sterk naturopplevelse. I tillegg til aa traske rundt paa nedgaatte stier og skakke steintrapper, se nesten usanne fossefall fra alle mulige vinkler, tok vi en baattur inn under fossen med en aapen baat.
Dagen etter gikk bussen fra den brasilianske siden av nasjonalparken til Florianopolis, soeroest i Brasil.
Noel og Victoria ble med oss samme vei, og vi befinner oss naa paa samme hostel i et lite tettsted 20 minutter fra Florianopolis. Om en time gaar bussen inn til centro Florianopolis hvor det befinner seg over en million partyklare og utkledde mennesker i gatene. Det skal visstnok vaere en kjempeparade gjennom gatene, og vi maa proeve aa komme tidlig for aa i det hele tatt kunne se noe som helst.
Vi koser oss glugg ihjel de siste dagene i soeramerika og skriver igjen saa snart vi er i Hong Kong. Vi har hatt litt problemer med bildene, men vil faa uploadet de saa fort som mulig.
Savner venner, familie, elever og kollegaer!
Takk for tilbakemeldingene.
Skrives snart
Vi har naa flyttet oss nordover fra Buenos Aires like ved den brasilianske kystbyen “Florianopolis”. Hele Brasil er i karnevalstemning, og tre, kanskje fire generasjoner danser samba i gatene etter moerkets frembrudd.
Dagene benyttes foerst og fremst til strandliv, musikk og meget serioese landskamper i strandfotball. I gaar ble Israel knust av vaart meget internasjonale “Team Hamas”. Siden det er vanlig at brasillianere flykter Rio, og andre storbyer under “Carnivale”, er forholdet brasilianere/turister paa disse tettstedene trolig 3 til 1.Fredagen etter siste bloggoppdatering dro vi til “Lujan Zoo”, halvannen time utenfor Buenos Aires. “Carlos”, en brasilianer fra São Paulo, hadde faatt dette tipset fra en kompis, og vi fulgte gladelig med ut av storbyens larm. Siden vi hadde bortimot hele parken for oss selv, fantes muligheten for aa treffe apene inne i buret. Borte i det nordoestlige hjoernet av parken ligger et bur med fire voksne bengalske tigere, samt en like voksen hunnloeve. Oeyenbrynene hevet seg naar en av vokterne gikk inn i buret faar aa mate en av kattene melk paa flaske. Men den virkelige skepsisen kom foerst naar gutten, paa maks 22, gjorde det internasjonale “kom hit”- tegnet. Vi lo det selvfoelgelig vekk, men det var tydelig at gutten insisterte. Etter tjue sekunder med total stillhet fra alle tre, ble vi med inn i et lite forbur som virket som lager for diverse redskaper. Doera inn til selve buret ble mer eller mindre motvillig aapnet, og vi hadde ikke lenger noen fysisk beskyttelse mot fem eksemplarer av jordas kanskje farligste rovdyr. Vokteren holdt oppmerksomheten til en av tigerne med en flaske melk, saa vi fikk muligheten til aa klappe de og ta bilder. Varmen, og den tydelig gode tilgangen paa raatt kjoett, gjorde disse beistene baade rolige og generellt uinterresserte. Men naar to voksne bengalske tigre hopper paa hverandre og “lekesloss” under en meter fra deg, kjenner man “frykten”, menneskets urinnstinkt godt nede i magen. 10 minutter (já, faktisk) som fremtidige barnebarn skal faa servert detaljert ved sengetid.
Dagen etter, loerdag, dro Ole Daniel sammen med 40 andre backpackere i en eldre buss inn i “La Boca”, som endte opp ved mektige “La Componera” - Club Athletic Boca Juniors’ hjemmestadion. En fryktelig varm og intens opplevelse. Ordentlig drittkamp som Boca tapte 2-0, men trommene, trompetene, og de godt over 50 000 hjemmesupporterne holdt koken i to og en halv time. Omtrent som briskeby.
Siste dagen ble brukt til aa gaa, ta bilder og spise is i en braakete, arkitektonisk vakker og overraskende groenn soeramerikansk storby.
Bussen til Foz Iguazu gikk senere samme dag. Puerto Iguazu som ligger paa den argentinske siden av de storslaatte fossene i Iguazu, er et lite groent tettsted med brune hus, samt sterk hete og luftfuktighet. Vi tok oss en dag i ro og fred paa et trivelig hostel med ungt klientell, samt egen hage, privat rent basseng og grill delt mellom oss og et trivelig australsk par. Dagen etter tok vi bussen, sammen med et annet trivelig australsk par (!) - Noel og Victoria, til Iguazu nasjonalpark og de beroemte fossefallene. Heldigvis har ikke dette omraadet blitt utnyttet eller spesielt utbygget for turisme, saa man faar en genuint sterk naturopplevelse. I tillegg til aa traske rundt paa nedgaatte stier og skakke steintrapper, se nesten usanne fossefall fra alle mulige vinkler, tok vi en baattur inn under fossen med en aapen baat.
Dagen etter gikk bussen fra den brasilianske siden av nasjonalparken til Florianopolis, soeroest i Brasil.
Noel og Victoria ble med oss samme vei, og vi befinner oss naa paa samme hostel i et lite tettsted 20 minutter fra Florianopolis. Om en time gaar bussen inn til centro Florianopolis hvor det befinner seg over en million partyklare og utkledde mennesker i gatene. Det skal visstnok vaere en kjempeparade gjennom gatene, og vi maa proeve aa komme tidlig for aa i det hele tatt kunne se noe som helst.Vi koser oss glugg ihjel de siste dagene i soeramerika og skriver igjen saa snart vi er i Hong Kong. Vi har hatt litt problemer med bildene, men vil faa uploadet de saa fort som mulig.
Savner venner, familie, elever og kollegaer!
Takk for tilbakemeldingene.
Skrives snart
torsdag 12. februar 2009
Fjell, strand og mafia
Lenge siden?
Vi befinner oss for tiden i fantastiske Buenos Aires. Paa et trivelig og sosialt hostel, fyllt til randen av hyggelige og imoetekommende backpackere.
Ved siste oppdatering forsoekte vi aa faa billetter til byen Angus Calientes og Machu Picchu. Dette foerte ikke til store problemer, men prisen paa 216 dollar (kun tog) skrapte grundig i reisekassa. Det skal sies at selve turen, og opplevelsen av Machu Picchu (uttales visstnok Matsju Piktsju) var fantastisk, og verdt hvert oere. Selv om man har sett et firesiffret antall bilder, og man faar en sterk foelelse av at det aa dra til Machu Picchu er aa hake av noe obligatorisk, vil man fortsatt miste pusten. Ingenioerkunsten og blodslitet treffer deg i ansiktet, og man opplever aa ikke fatte det oeyet ser. Lusjen paa selveste kongehaugen ble ironisk nok turens hittil verste. Planen var aa kjoepe inn til ost- og skinke-sandwich, men siden osten viste seg aa vaere myke lasagneplater, ble dette mer komisk enn kulinarisk.
Peru Rail (privat, engelsk selskap) eier alle rettighetene for tog til og fra det lille tettstedet Aguas Calientes, og sitter dermed med monopol for transporten til en av verdens stoerste turistattraksjoner. De oppererer med to typer tog og priser for turister ("backpacker" og "vistadome"), samt et mye rimeligere alternativ for lokale. Paa hjemreisen bestilte vi plass paa "vistadome" siden det rimeligere backpackeralternativet var fullbooket. Bildene som ble vist oss ved kjoepet av billettene viste seg aa vike sterkt fra virkeligheten, og vi foelte oss snytt. Dette klarte vi ikke aa la ligge, saa dagen etter moette vi opp paa billettkontoret. Her fikk Ole Daniel en liten smakebit av hverdagen til en advokat da han bestemt og rolig forklarte Peru Rail hvordan de hadde brutt den internasjonale markedsfoeringsloven. Dette, krydret med en hvit liten trussel om soeksmaal, endte opp med at vi fikk tilbakebetalt begge returbillettene paa 120 dollar. Aase var stolt av Ole Daniels prestasjoner som "advokat".
Senere samme dag tok vi igjen fatt paa den 20 timer lange bussturen tilbake til Lima. Som tidligere nevnt var den forrige bussturen heller middelmaadig, saa vi var enige om aa bruke litt ekstra kroner paa fine seter langt unna doen. Siden dette igjen viste seg aa vaere feil i forhold til bildene vi ble vist, endte vi ogsaa her opp med en kompensasjon paa halve billetten.
I Lima ble vi moett av Helena (dama som hjalp oss med bussbilltett til Cusco). Hun virket som guide, husvert, venninne og viste oss blant annet en fantastisk lys- vann- fontenepark, kysten langs Mira Flores og byens bohemomraade. Paa flyplassen ble vi moett av et overbooket fly, saa med en ny klage ble vi tildelt et femstjernes hotell, samt flybilletter paa 300 dollar hver.
Etter en flytur og en busstur kom vi fram til Mar Del Plata, Argentina. Det ble en hjertelig velkomst med Ingrid Beate (Aases venninne fra Nesbyen) og Fede (Ingrid Beates kjaereste) paa busstasjonen. Vi ble kjoert hjem til et nydelig, idyllisk hus i skogen, og ble moett av en to aar gammel border collie ved navn "Olaf". Livet i Mar Del Plata besto av lange strender, hoeye boelger, mange soerfere og en liten hvalross. Vi har badet i sol og hav, men med en og annen regnskur. Paa kveldene ble vi oppvartet med nydelig argentinsk mat (kjoett, fisk, blekksprut etc.). Vi fikk ogsaa treffe Fedes familie med sterke sicilianske aner (!), og da helgen kom, tok Ingrid Beate og Fede oss med til den store familieranchen - en stor kvegfarm med god gammel cowboyfoelelse i veggene.
Loerdag formiddag var vi invitert til en stor argentisk hagefest med hele familien og en stor andel venner. I loepet av dagen fikk vi oppleve tre generasjoner sammen i latter, sang og dans. For Ole Daniel som er en godt over middels fanatiker av Coppolas mesterverk; "Gudfaren", skapte denne festen sterke bilder av foerste scene i del 1.
Onsdag morgen rakk vi saavidt bussen videre til Buenos Aires. Et trist farvel, men vi ser tilbake paa oppholdet med vide smil.
Tusen takk for et fantastisk opphold! Gleder oss til aa komme tilbake.
I morgen er planen aa dra til en zoo der vi har hoert snakk om at vi kan gaa inn i burene til dyrene. Ser fram til det med blandede foelelser :)
Naa sutrer ei gammel brasiliansk dame om aa ta over denne maskinen, saa vi faar heller skrive igjen.
Savner dere alle!
Aase og Ole Daniel
Vi befinner oss for tiden i fantastiske Buenos Aires. Paa et trivelig og sosialt hostel, fyllt til randen av hyggelige og imoetekommende backpackere.
Ved siste oppdatering forsoekte vi aa faa billetter til byen Angus Calientes og Machu Picchu. Dette foerte ikke til store problemer, men prisen paa 216 dollar (kun tog) skrapte grundig i reisekassa. Det skal sies at selve turen, og opplevelsen av Machu Picchu (uttales visstnok Matsju Piktsju) var fantastisk, og verdt hvert oere. Selv om man har sett et firesiffret antall bilder, og man faar en sterk foelelse av at det aa dra til Machu Picchu er aa hake av noe obligatorisk, vil man fortsatt miste pusten. Ingenioerkunsten og blodslitet treffer deg i ansiktet, og man opplever aa ikke fatte det oeyet ser. Lusjen paa selveste kongehaugen ble ironisk nok turens hittil verste. Planen var aa kjoepe inn til ost- og skinke-sandwich, men siden osten viste seg aa vaere myke lasagneplater, ble dette mer komisk enn kulinarisk.
Peru Rail (privat, engelsk selskap) eier alle rettighetene for tog til og fra det lille tettstedet Aguas Calientes, og sitter dermed med monopol for transporten til en av verdens stoerste turistattraksjoner. De oppererer med to typer tog og priser for turister ("backpacker" og "vistadome"), samt et mye rimeligere alternativ for lokale. Paa hjemreisen bestilte vi plass paa "vistadome" siden det rimeligere backpackeralternativet var fullbooket. Bildene som ble vist oss ved kjoepet av billettene viste seg aa vike sterkt fra virkeligheten, og vi foelte oss snytt. Dette klarte vi ikke aa la ligge, saa dagen etter moette vi opp paa billettkontoret. Her fikk Ole Daniel en liten smakebit av hverdagen til en advokat da han bestemt og rolig forklarte Peru Rail hvordan de hadde brutt den internasjonale markedsfoeringsloven. Dette, krydret med en hvit liten trussel om soeksmaal, endte opp med at vi fikk tilbakebetalt begge returbillettene paa 120 dollar. Aase var stolt av Ole Daniels prestasjoner som "advokat".
Senere samme dag tok vi igjen fatt paa den 20 timer lange bussturen tilbake til Lima. Som tidligere nevnt var den forrige bussturen heller middelmaadig, saa vi var enige om aa bruke litt ekstra kroner paa fine seter langt unna doen. Siden dette igjen viste seg aa vaere feil i forhold til bildene vi ble vist, endte vi ogsaa her opp med en kompensasjon paa halve billetten.
I Lima ble vi moett av Helena (dama som hjalp oss med bussbilltett til Cusco). Hun virket som guide, husvert, venninne og viste oss blant annet en fantastisk lys- vann- fontenepark, kysten langs Mira Flores og byens bohemomraade. Paa flyplassen ble vi moett av et overbooket fly, saa med en ny klage ble vi tildelt et femstjernes hotell, samt flybilletter paa 300 dollar hver.
Etter en flytur og en busstur kom vi fram til Mar Del Plata, Argentina. Det ble en hjertelig velkomst med Ingrid Beate (Aases venninne fra Nesbyen) og Fede (Ingrid Beates kjaereste) paa busstasjonen. Vi ble kjoert hjem til et nydelig, idyllisk hus i skogen, og ble moett av en to aar gammel border collie ved navn "Olaf". Livet i Mar Del Plata besto av lange strender, hoeye boelger, mange soerfere og en liten hvalross. Vi har badet i sol og hav, men med en og annen regnskur. Paa kveldene ble vi oppvartet med nydelig argentinsk mat (kjoett, fisk, blekksprut etc.). Vi fikk ogsaa treffe Fedes familie med sterke sicilianske aner (!), og da helgen kom, tok Ingrid Beate og Fede oss med til den store familieranchen - en stor kvegfarm med god gammel cowboyfoelelse i veggene.
Loerdag formiddag var vi invitert til en stor argentisk hagefest med hele familien og en stor andel venner. I loepet av dagen fikk vi oppleve tre generasjoner sammen i latter, sang og dans. For Ole Daniel som er en godt over middels fanatiker av Coppolas mesterverk; "Gudfaren", skapte denne festen sterke bilder av foerste scene i del 1.
Onsdag morgen rakk vi saavidt bussen videre til Buenos Aires. Et trist farvel, men vi ser tilbake paa oppholdet med vide smil.
Tusen takk for et fantastisk opphold! Gleder oss til aa komme tilbake.
I morgen er planen aa dra til en zoo der vi har hoert snakk om at vi kan gaa inn i burene til dyrene. Ser fram til det med blandede foelelser :)
Naa sutrer ei gammel brasiliansk dame om aa ta over denne maskinen, saa vi faar heller skrive igjen.
Savner dere alle!
Aase og Ole Daniel
Abonner på:
Innlegg (Atom)
