Boca, tiger og fossefall.

Salut!

Vi har naa flyttet oss nordover fra Buenos Aires like ved den brasilianske kystbyen “Florianopolis”. Hele Brasil er i karnevalstemning, og tre, kanskje fire generasjoner danser samba i gatene etter moerkets frembrudd. Dagene benyttes foerst og fremst til strandliv, musikk og meget serioese landskamper i strandfotball. I gaar ble Israel knust av vaart meget internasjonale “Team Hamas”. Siden det er vanlig at brasillianere flykter Rio, og andre storbyer under “Carnivale”, er forholdet brasilianere/turister paa disse tettstedene trolig 3 til 1.

Fredagen etter siste bloggoppdatering dro vi til “Lujan Zoo”, halvannen time utenfor Buenos Aires. “Carlos”, en brasilianer fra São Paulo, hadde faatt dette tipset fra en kompis, og vi fulgte gladelig med ut av storbyens larm. Siden vi hadde bortimot hele parken for oss selv, fantes muligheten for aa treffe apene inne i buret. Borte i det nordoestlige hjoernet av parken ligger et bur med fire voksne bengalske tigere, samt en like voksen hunnloeve. Oeyenbrynene hevet seg naar en av vokterne gikk inn i buret faar aa mate en av kattene melk paa flaske. Men den virkelige skepsisen kom foerst naar gutten, paa maks 22, gjorde det internasjonale “kom hit”- tegnet. Vi lo det selvfoelgelig vekk, men det var tydelig at gutten insisterte. Etter tjue sekunder med total stillhet fra alle tre, ble vi med inn i et lite forbur som virket som lager for diverse redskaper. Doera inn til selve buret ble mer eller mindre motvillig aapnet, og vi hadde ikke lenger noen fysisk beskyttelse mot fem eksemplarer av jordas kanskje farligste rovdyr. Vokteren holdt oppmerksomheten til en av tigerne med en flaske melk, saa vi fikk muligheten til aa klappe de og ta bilder. Varmen, og den tydelig gode tilgangen paa raatt kjoett, gjorde disse beistene baade rolige og generellt uinterresserte. Men naar to voksne bengalske tigre hopper paa hverandre og “lekesloss” under en meter fra deg, kjenner man “frykten”, menneskets urinnstinkt godt nede i magen. 10 minutter (já, faktisk) som fremtidige barnebarn skal faa servert detaljert ved sengetid.

Dagen etter, loerdag, dro Ole Daniel sammen med 40 andre backpackere i en eldre buss inn i “La Boca”, som endte opp ved mektige “La Componera” - Club Athletic Boca Juniors’ hjemmestadion. En fryktelig varm og intens opplevelse. Ordentlig drittkamp som Boca tapte 2-0, men trommene, trompetene, og de godt over 50 000 hjemmesupporterne holdt koken i to og en halv time. Omtrent som briskeby.

Siste dagen ble brukt til aa gaa, ta bilder og spise is i en braakete, arkitektonisk vakker og overraskende groenn soeramerikansk storby.

Bussen til Foz Iguazu gikk senere samme dag. Puerto Iguazu som ligger paa den argentinske siden av de storslaatte fossene i Iguazu, er et lite groent tettsted med brune hus, samt sterk hete og luftfuktighet. Vi tok oss en dag i ro og fred paa et trivelig hostel med ungt klientell, samt egen hage, privat rent basseng og grill delt mellom oss og et trivelig australsk par. Dagen etter tok vi bussen, sammen med et annet trivelig australsk par (!) - Noel og Victoria, til Iguazu nasjonalpark og de beroemte fossefallene. Heldigvis har ikke dette omraadet blitt utnyttet eller spesielt utbygget for turisme, saa man faar en genuint sterk naturopplevelse. I tillegg til aa traske rundt paa nedgaatte stier og skakke steintrapper, se nesten usanne fossefall fra alle mulige vinkler, tok vi en baattur inn under fossen med en aapen baat.

Dagen etter gikk bussen fra den brasilianske siden av nasjonalparken til Florianopolis, soeroest i Brasil. Noel og Victoria ble med oss samme vei, og vi befinner oss naa paa samme hostel i et lite tettsted 20 minutter fra Florianopolis. Om en time gaar bussen inn til centro Florianopolis hvor det befinner seg over en million partyklare og utkledde mennesker i gatene. Det skal visstnok vaere en kjempeparade gjennom gatene, og vi maa proeve aa komme tidlig for aa i det hele tatt kunne se noe som helst.

Vi koser oss glugg ihjel de siste dagene i soeramerika og skriver igjen saa snart vi er i Hong Kong. Vi har hatt litt problemer med bildene, men vil faa uploadet de saa fort som mulig.

Savner venner, familie, elever og kollegaer!

Takk for tilbakemeldingene.

Skrives snart