Fjell, strand og mafia

Lenge siden?

Vi befinner oss for tiden i fantastiske Buenos Aires. Paa et trivelig og sosialt hostel, fyllt til randen av hyggelige og imoetekommende backpackere.

Ved siste oppdatering forsoekte vi aa faa billetter til byen Angus Calientes og Machu Picchu. Dette foerte ikke til store problemer, men prisen paa 216 dollar (kun tog) skrapte grundig i reisekassa. Det skal sies at selve turen, og opplevelsen av Machu Picchu (uttales visstnok Matsju Piktsju) var fantastisk, og verdt hvert oere. Selv om man har sett et firesiffret antall bilder, og man faar en sterk foelelse av at det aa dra til Machu Picchu er aa hake av noe obligatorisk, vil man fortsatt miste pusten. Ingenioerkunsten og blodslitet treffer deg i ansiktet, og man opplever aa ikke fatte det oeyet ser. Lusjen paa selveste kongehaugen ble ironisk nok turens hittil verste. Planen var aa kjoepe inn til ost- og skinke-sandwich, men siden osten viste seg aa vaere myke lasagneplater, ble dette mer komisk enn kulinarisk.

Peru Rail (privat, engelsk selskap) eier alle rettighetene for tog til og fra det lille tettstedet Aguas Calientes, og sitter dermed med monopol for transporten til en av verdens stoerste turistattraksjoner. De oppererer med to typer tog og priser for turister ("backpacker" og "vistadome"), samt et mye rimeligere alternativ for lokale. Paa hjemreisen bestilte vi plass paa "vistadome" siden det rimeligere backpackeralternativet var fullbooket. Bildene som ble vist oss ved kjoepet av billettene viste seg aa vike sterkt fra virkeligheten, og vi foelte oss snytt. Dette klarte vi ikke aa la ligge, saa dagen etter moette vi opp paa billettkontoret. Her fikk Ole Daniel en liten smakebit av hverdagen til en advokat da han bestemt og rolig forklarte Peru Rail hvordan de hadde brutt den internasjonale markedsfoeringsloven. Dette, krydret med en hvit liten trussel om soeksmaal, endte opp med at vi fikk tilbakebetalt begge returbillettene paa 120 dollar. Aase var stolt av Ole Daniels prestasjoner som "advokat".

Senere samme dag tok vi igjen fatt paa den 20 timer lange bussturen tilbake til Lima. Som tidligere nevnt var den forrige bussturen heller middelmaadig, saa vi var enige om aa bruke litt ekstra kroner paa fine seter langt unna doen. Siden dette igjen viste seg aa vaere feil i forhold til bildene vi ble vist, endte vi ogsaa her opp med en kompensasjon paa halve billetten.

I Lima ble vi moett av Helena (dama som hjalp oss med bussbilltett til Cusco). Hun virket som guide, husvert, venninne og viste oss blant annet en fantastisk lys- vann- fontenepark, kysten langs Mira Flores og byens bohemomraade. Paa flyplassen ble vi moett av et overbooket fly, saa med en ny klage ble vi tildelt et femstjernes hotell, samt flybilletter paa 300 dollar hver.

Etter en flytur og en busstur kom vi fram til Mar Del Plata, Argentina. Det ble en hjertelig velkomst med Ingrid Beate (Aases venninne fra Nesbyen) og Fede (Ingrid Beates kjaereste) paa busstasjonen. Vi ble kjoert hjem til et nydelig, idyllisk hus i skogen, og ble moett av en to aar gammel border collie ved navn "Olaf". Livet i Mar Del Plata besto av lange strender, hoeye boelger, mange soerfere og en liten hvalross. Vi har badet i sol og hav, men med en og annen regnskur. Paa kveldene ble vi oppvartet med nydelig argentinsk mat (kjoett, fisk, blekksprut etc.). Vi fikk ogsaa treffe Fedes familie med sterke sicilianske aner (!), og da helgen kom, tok Ingrid Beate og Fede oss med til den store familieranchen - en stor kvegfarm med god gammel cowboyfoelelse i veggene.

Loerdag formiddag var vi invitert til en stor argentisk hagefest med hele familien og en stor andel venner. I loepet av dagen fikk vi oppleve tre generasjoner sammen i latter, sang og dans. For Ole Daniel som er en godt over middels fanatiker av Coppolas mesterverk; "Gudfaren", skapte denne festen sterke bilder av foerste scene i del 1.

Onsdag morgen rakk vi saavidt bussen videre til Buenos Aires. Et trist farvel, men vi ser tilbake paa oppholdet med vide smil.

Tusen takk for et fantastisk opphold! Gleder oss til aa komme tilbake.

I morgen er planen aa dra til en zoo der vi har hoert snakk om at vi kan gaa inn i burene til dyrene. Ser fram til det med blandede foelelser :)

Naa sutrer ei gammel brasiliansk dame om aa ta over denne maskinen, saa vi faar heller skrive igjen.

Savner dere alle!


Aase og Ole Daniel